Sjusteinsovn

Den siste skoleturen i høst var en femdagers skogstur, to dager med hele klassa så tre dager i mindre grupper. Her ble det masse kos, bålfyring og god mat laget på forskjellige måter. Mat på bål, i kokegrop og i sjusteinsovn. Det ble også tid til skogsquiz, sagekonkurranse, demo på badstue, fakta om stjernetegn, diktlesing og smaksprøve på munkbrød. I sjusteinsovnen laget vi både boller og calzone, her kommer en oppskrift på hvordan ovnen kan lages.

Bilde fra lokus.no

Navnet på ovnen kommer selvfølgelig fra antall steiner man trenger til å lage den. Den består av et fyrkammer og et stekekammer, for å bygge det trengs det to sidesteiner og en topphelle til hvert kammer. Ovnen kan bygges inntil en stor stein eller man kan finne en stor helle så man kan plassere ovnen hvor man vil. Stekehella bør være 3-7 cm tykk, hvis den er for tynn kan den sprekke på grunn av varmen. ( Momrak og Vegge, 2010)

Foto: Cathrine Amundsen

Stekekammeret blir mest effektivt hvis det er lite, for å holde mest mulig på varmen kan man plassere en stein foran stekekammeret. Det er også lurt å tette igjen sprekker mellom steinene med små steiner, torv og mose.

Når ovnen er ferdigbygd kan man fyre opp i det nederste kammeret og vente på at det skal bli varmt nok til steking. Det sies at det skal være 230 grader når man kan holde hånda si inni kammeret i 8 sekunder. Eller man kan helle mel på stekehella, hvis det blir brunt i løpet av 10-20 sekunder er ovnen over 200 grader. (Momrak og Vegge, 2010)

Ut ifra egen erfaring er det lurt å la bålet brenne ned litt før man putter noe i stekekammeret, hvis ikke kan det fort bli litt for varmt. Bollene bør man også snu litt på underveis, hvis ikke blir de veldig godt stekt på en side og deigete på den andre siden. Ble et veldig godt resultat, både bollene og calzonene ble kjempegode og vi rakk ikke å bli sultne mellom måltidene på denne turen. 

Referanser:

Momrak, P og Vegge, Ø. (2010). Mat i det fri. Førde, Selja Forlag. 

Einer - Juniperus commúnis

I uke 36 var det duket for høyfjellstur med klassen. Her lærte vi en del om å slå opp leirplass. Blant annet at man skal følge med på vannstanden i elva hvis man slår opp leir mellom to elver når det pøser ned. Med godt samarbeid, et tau og en karabiner fikk vi alt utstyr og alle studenter trygt over den voksende elva og satt opp ny leirplass. Utenom dette lærte vi en del om vegetasjon fra hverandre. Og her kommer et lite innblikk i einer sin historie og den allsidige bruken av denne planten.

Foto: Hedda Bulie Haanæs

Einer tilhører Sypressfamilien og er vårt mest utbredte bartre som kan bli opptil 15 meter høyt. På fjellet finner man den som en lav eller krypende busk siden den har tilpasset seg de værharde forholdene på fjellet. I tillegg til fjellet, vokser einer i tørr skog og på beitemark. Frøet sitter i en bærkongle som vi kaller einebæret. Det bruker et par år på å modne, så det første året er det grønt og det andre året er det gråblått. Einer vokser utrolig sakte og kan bli veldig gammel, det er funnet 1000 år gamle busker i Sverige og Finland. Det er en veldig tilpasningsdyktig busk som liker seg i nesten all slags jord og man kan finne den over hele landet. 1730 moh i Jotunheimen er det høyeste stedet i Norge at Einer er registrert. Utenom den vide utbredelsen i Norge finner vi den over store deler av den nordlige halvkule. (Kristoffersen, 2007)

Foto fra Wikimedia commons

Einer er en veldig allsidig plante som har blitt brukt til utrolig mye opp gjennom årene, vi kan kanskje tillate oss å kalle den vår mest allsidige plante. 

I dag er den kanskje mest kjent som et krydder i matretter og som smakstilsetning i brennevinet gin og genever. Men dette er langt i fra alt einer blir og har blitt brukt til. Den er en allsidig medisinplante som ble brukt til blant annet å lindre reumatisme og muskelsmerter, sårsalve og såromslag. Man kan lage lakris, hårvask og øl av den. Einebærdram kan man også lage, men man skal holde seg unna det hvis man har nyrebetennelse siden det kan skade nyrene enda mer. Det er også abortfremkallende tidlig i svangerskapet. Planten har blitt brukt mye til redskap, som for eksempel staur og hesje, dette fordi den er så slitesterk. 

Einer har også blitt brukt som ved, spesielt på vestlandet er det tradisjon for å fyre opp med einer på julaften og kanskje juletreet også er en einebærbusk. (Borgen).

Dette var sikkert ikke i nærheten av alt einer kan brukes til, men det viser jo hvor allsidig denne planten er. Selv har jeg brukt einer til steking av fjellørret på bål og det setter en fantastisk smak! Legg noen kvister inne i fjellørreten, pakk den inn i folie og la den ligge til den er gjennomstekt, bon appetit!

Referanser:

Borgen, L. Einer - den nyttigste planten i norsk natur? [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/einer [lest 04.11.2012]
Kristoffersen, T. (2007) Det blomstrende fjellet. Bergen, Vigmostad og Bjørke AS.