Kameratredning i havkajakk

I uke 37 gikk turen til Solund, nærmere bestemt Litle Færøyna. Her koste vi oss i fire dager med kystfriluftsliv. Det ble blant annet roing, seiling, padling og fisking. Vi tok grunnkurs i havkajakkpadling, hvor vi lærte mye forskjellig, blant annet en del padletak, kameratredning og egenredning. I dette innlegget vil jeg forklare hvordan en kameratredning i havkajakk kan utføres.

Det finnes flere måter å utføre en kameratredning på, men jeg vil ta utgangspunkt i den vi brukte og som Flisen (2005) beskriver som T-redning. Grunnen til dette navnet er hvordan kajakkene ligger på i vannet i begynnelsen av redningen. Redningen er beskrevet ut ifra perspektivet til den padleren som skal hjelpe den som har gått rundt.

T-redning

Tømmer kajakken for vann

Når en annen padler har veltet ut av kajakken må du nærme deg kajakken til denne padleren fra vindsiden og manøvrere din egen kajakk 90 grader mot baugen til den andre kajakken. Få kontakt med padleren som ligger i vannet og sjekk at han er uskadd og vet hva som må gjøres i forbindelse med kameratredningen. Få kontroll over åren til padleren som ligger i vannet, og eventuelt andre løse ting.

Kajakken er tømt for vann og klar for bruk igjen

Ta tak i baugen på den veltede kajakken, og få den andre padleren til å ta tak rundt baugen på din kajakk med armer og bein for å stabilisere. Løft opp kajakken ved å ta tak i kjøl og baugspiss, og tøm cockpiten for vann. Når den er tømt for vann legger du den parallelt med din egen kajakk på lesiden, med akterenden på den mot baugen på din kajakk.

Entring av kajakken

Nå skal den andre padleren entre kajakken sin. Det gjøres ved at du holder kajakken hans godt, og han løfter seg opp med overkroppen på akterenden på sin egen kajakk, med magen ned mot kajakken. Så skyver han ett og ett bein ned i cockpiten, for så å vri seg om når han har bakenden over setet. Da er det bare å fjerne eventuelt siste rest med vann med for eksempel svamp. Feste spruttrekket og få tilbake åra. (Flisen, 2005)

På med spruttrekket og klar til å padle videre

Referanser:
Flisen, T. (2005) ABC for kajakkpadlere. Grunnleggende ferdigheter for mosjons- og turpadlere. Håndbokforlaget, Oslo.
Bilder: http://www.larvikpadleklubb.no/artikler/kameratred.html

Norsk Tindeklubs historie

I uke 35 var temaet klatring, hvor vi var tre dager på Kvam og klatret, og en dag på Veitastrond for å buldre. I den forbindelse hadde jeg studenttema om Norges klatrehistorie, og jeg har valgt å ta utgangspunkt i mitt studenttema i dette innlegget. I og med at Norges klatrehistorie er veldig lang, har jeg valgt å fokusere på Norsk Tindeklubs historie. Det blir en kortversjon av deres historie.

Norsk Tindeklubs logo til venstre

Slingsby

10. April 1908 ble Norsk Tindeklub (NTK) stiftet på Frognerseteren i Oslo av 12 menn. Deres store forbilde var Alpine Club i England, deres holdninger og praksis ble overført til NTK via engelskmannen William Cecil Slingsby. Slingsby blir regnet som tindesportens far i Norge. Han mente at det viktigste var å klatre med sikre bevegelser og utøve god sport. Han preget det norske klatremiljøet sterkt i retning av at tindesporten var en sport for gentlemen, og at tindesporten var et mål i seg selv med enkle midler og høy kompetanse.

NTK var en lukket, eksklusiv, gentlemensklubb, hvor amatøridealet sto sterkt. Det var ikke lov å være profesjonell, det vil si å for eksempel ta seg betalt som fører. Kun menn fikk være medlemmer, det var kun et unntak ved Therese Berteau som ble æresmedlem i 1909. Først i 1975, i forbindelse med kvinnefrigjøringa, ble lovparagrafen om at kvinner ikke kunne være ordinære medlemmer i NTK fjernet. Det tok likevel fire år før NTK fikk sitt første kvinnelige medlem, det var Kirsti Nordhaug.

NTK var sentrert rundt Oslo og Jotunheimen i begynnelsen. Turtagrø Hotell og Skagastølshytta ble flittig brukt. I 1938 fikk de sin egen hytte ved Nedre Skagastølstjern.

Turtagrø hotell

Terskelen var høy for å bli medlem av NTK, alle papirer og referanser skulle være i orden. Det kunne ta 1-2 år å bli medlem. Sikkerheten i klubben var veldig viktig, derfor ble kun de best kvalifiserte ordinert til medlem. Klubben ville ikke ha ulykker på rullebladet og negativ publisitet. En regel de hadde var: "Førstemann skal ikke falle". Historien om Tønsbergs fall, viser til hvor viktig denne regelen var. Under en klatretur i 1908 klatret Tønsberg, som da var formann i NTK, som førstemann. Han falt, men heldigvis klarte Bryn å holde fallet. Tønsberg endte opp med en brekt fot og trakk seg umiddelbart som formann.

En diskusjon innad i NTK var om klatringen skulle være eksklusiv eller tilrettelagt. Medlemmene som ville ha tilrettelegging fikk gjennom litt, blant annet en artikkel, "kort veiledning i brævandring og klatring" som ble trykket i DNTs årbok 1910, og gjengitt hvert år til og med 1921. I tillegg ble det arrangert klatrekurs for DNTs patentførere i 1912.

Når det gjelder publisering av klatringen ble DNTs årbøker brukt til å publisere NTKs bestigningsliste for hvert år og artikler om tindebestigninger. Klubben lagde også egne bøker, Norsk Fjellsport, men de hadde kun 7 utgivelser mellom 1914 og 1998. Det har vært flere utgivelser etter dette. (Grimeland, 2004)

Det var en liten innføring i NTKs historie, det finnes selvfølgelig mye mer detaljert info om historien, men jeg har valgt å ta ut noe av det jeg synes er viktigst å få med seg.

Referanser:

Grimeland, G. (2004) En historie om klatring i Norge 1900-2000. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke, Bergen.

Bilder: www.ntk.no og www.sffarkiv.no