Flakskred

6.-8. mai gikk turen til Hurrungane, nærmere bestemt Ringsbotn. Den første dagen brukte vi til å øve på bakketeknikk, bruk av GPS og redning på snødekt bre. Før turen hadde hver teltgruppe planlagt to toppturer hver, så dag 2 ble vi delt i tre grupper og enige i gruppa om hvilken topptur vi skulle på utifra forholdene den dagen. Turen til gruppa mi gikk til Store Dyrhaugstind, men på grunn av dårlig sikt opp mot toppen kom vi oss ikke helt opp. Dag 3 fikk vi endelig fint vær og vi delte oss igjen i tre grupper og dro på forskjellige turer. Denne dagen så vi et stort flakskred som sannsynligvis hadde gått dagen før. Dette innlegget skal handle om flakskred.

Flakskred med tydelig bruddkant.                           Foto: Cathrine Amundsen

Snøskred kan deles inn i to typer, løssnøskred og flakskred, jeg skal først og fremst fokusere på flakskred, men først vil jeg forklare litt generelt om hva snøskred er. Snøskred er kort forklart snø i bevegelse. Det kan være både tørt og vått, og gli på bakken eller andre snølag. (Horgen, 2010)

Flakskred er den typen snøskred som kan bli størst og farligst, og de fleste snøskredulykkene skjer i flakskred. For at tørre flakskred skal løsne må henget være 30 grader bratt eller brattere, våte flakskred kan løsne i heng under 30 grader.
Flakskred består av tre hovedelementer, et flak, et svakt lag og en gliflate. Flaket består av et sterkt snølag hvor snøkrystallene er godt bundet. Det svake laget består av snøkrystaller som er dårlig bundet til hverandre og som dermed lett kollapser eller sprekker og får flaket til å løsne. Gliflaten er et hardt snø- eller skarelag eller bakken som flaket kan skli på.
Ved utløsning av et flakskred dannes det en tydelig bruddlinje der det løsner, og flaket kommer opp i stor fart i løpet av kort tid. Det kan bli hundrevis av meter bredt, og flaket deler seg opp i blokker på vei nedover. Det er på grunn av spenninger i snødekket at et flakskred kan løsne. Når disse spenningene overstiger styrken i bindingene i snølagene kan det løsne. (Landrø, 2007)

Flakskredet vi så i Hurrungane var sannsynligvis selvutløst i og med at det ikke var noen nyheter om at noen hadde utløst det og ingen personer var savnet. Flakskred kan løsne på grunn av ulike faktorer: vær, temperatur og mennesket. (Landrø, 2007)

Litteraturliste:

Horgen, A. (2010) Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand, Høyskoleforlaget.

Landrø, M. (2007) Skredfare. Snøskred, risiko, redning. (2. utgave) Oslo, Fri Flyt AS.