Innbinding i taulag

Vårens siste tur med klassa skulle være en vårskitur på bre. 22.-24. mai gikk turen til Jostedalsbreen. Her fikk vi alt mulig av vær; tåke, regn, snø, vind og sol. Første dagen gikk vi først en del høydemeter med skia på sekken, et stykke opp i høyden fikk vi skia på beina og gikk til Steinmannen hvor vi hadde leirplass. Dag 2 gikk det stort sett bortover og nedover, og med en utrolig god gli var det bare å stå å stake nesten hele veien. Den siste dagen tok vi oss ned Supphellebreen og Flatbreen, her måtte vi binde oss inn i taulag på grunn av sprekker. Selv om vi stort sett gikk uten tau på denne turen vil jeg i dette innlegget skrive om å binde seg inn i taulag siden dette er relevant når man ferdes på bre.

Pause og sola titter fram, enn så lenge...

Ikke mye sikt å skryte av lenger.

Her har vi bundet oss inn i taulag, klare for å kjøre ned Supphellebreen.

I og med at vi brukte en sittesele og en brystsele har jeg valgt å forholde meg til det i dette innlegget, og ikke en kroppssele. Først deles bretauet inn med lik avstand mellom hver person og det lages en åttetallsknute eller sommerfuglknute ved hvert punkt hvor en person skal binde seg inn. Innbindingen gjøres ved hjelp av et innbindingstau som er minst 1,5 m langt. Innbindingstauet føres parallelt med sitteselens sentralløkke. Løkka på bretauet tres på innbindingstauet. Knyt en åttetallsknute med de to endene på innbindingstauet og la den ene enden av innbindingstauet gå gjennom løkka på bretauet. De to endene på innbindingstauet føres gjennom hvert sitt festepunkt i brystselen og bindes sammen med en dobbel fiskeknute.
To klemknuter festes på bretauet, et som går framover og et bakover. Disse festes i en skrukarabiner, som igjen er festet i sentralløkka på sitteselen.
Før vi begynner å bevege oss er det viktig at to og to går sammen og tar en kameratsjekk. Det vil si å sjekke  at den andre er bundet riktig inn, at skrukarabiner er skrudd igjen og at selene er tatt på riktig og godt strammet. (Haslene, 2008)

Bratt ned det siste partiet, ble mye ploging.

Litteraturliste:
Haslene, S. (2008) Breboka. Håndbok i brevandring. (6. utgave). Oslo, DNT fjellsport.